Familieforsker Anneke Napp-Peters har I en stor tysk studie den mest omfattende i Europa i sitt slag om skadevirkninger på barn ved samlivsbrudd. Hun har følgt 268 barn i 12år kom disse skremmende fakta om barn og samlivsbrudd:
75% av barn i samlivsbrudd vil være gitt permanente målbare negative skader i livet sitt. Fellesnevneren for disse 75% av barna var a de alle hadde blitt påført tap av foreldrerelasjon og da i all hovedsak tap av relasjon til sine fedre!
Kun 25% av barna hadde ikke noen målbare negative skader. Fellesnevneren for de barna uten skader i livet var at de hadde godt forhold til begge foreldre etter bruddet og hadde fått støtte å omsorg fra både mor og far også etter samlivsbruddet!
Hovedårsaken til at barn ble påført tap av farsrelasjonen og dermed betydlig skade er i følge Anneke Napp-Peters at: ”Etter skilsmissen setter mange alt inn på, både fysisk og psykisk, å eliminere den andre av foreldrene både fra sitt eget og deres barns liv, og oppnår dette ved å vanskeliggjøre samværsavtaler eller foranledige at disse opphører.»
Hvorfor slik skade og tap med slike alvorlige skader kan påføres barn i Norge er barnelovens manglende vilje til å beskytte samværsretten på lik linje som den beskytter tiden barnet skal ha sammen men bostedforeldren. Dete gjør at det i Norge er fritt frem da dette nektet barn beskyttelse mot å å eliminere samværsfedre fra barnsas liv, og de oppnår dette ikker bare ved å vanskeliggjøre samværsavtaler eller foranledige at disse opphører, men i Norge kan de også nekte barnet samværet!
De Norske sakkyndige psykologene som har tatt virke i Norske barnelovsaker er en annen årsak til at barns verste er resultatet av domstol avgjørelser da i det stor å det hele så legitimerer de at tap av farelasjon ikke er så fårlig, selv om dette er DET MEST SKADELIGE BARNES KAN PÅFØRES!
Her er et eksempel på barne sakkyndig utalelse av psykolog Espen Walstad hentet rett fra en dom i nylg barnelov sak: I retten konkluderte sakkyndige med at: «Jeg vet ikke om det er skadelig for barna å ikke ha kontakt med faren sin, det vet jeg ikke, det kan gå utmerket med barna hvis de treffer faren sin 4 ganger i året»
I denne sakken avga både skole og barnehage positive uttalelser om fars omsorgsevne. Men det hjalp ikke mot en sakkyndig som tydelig valgte side og som legger føringer for at barna ikke trenger se sin far mer en 4 ganger i året. Nøyaktig hva som vil bringe mer skade på barna enn noe annet, verste løsningen av alt om barnet skulle beskyttes mot skade!
Denne saken er også omtalt her : http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/–50-50-er-et-bedre-utgangspunkt-enn-100-0-6848186.html
En slik barne ukyndighet av disse sakkyndige psykologene som her er på ingen måte spesielt grov da dette er vanlig sjrgong og kunnskap de har tilpasset seg til å hevde, og deres rolle blir av mange hevdet å mer ha virke innen barnelovsaker som å legitimerer det som er så galt at loven ikke vil kunne legitimere dette som sin rolle
Barne(u)rett 